Rettsprosessen

Tingretten

En tingrettsprosess i barnefordelingssaker er strukturert for å sikre at barnets beste blir ivaretatt. Den foregår vanligvis slik:

Innsending av stevning: Prosessen starter med at en av foreldrene sender inn en stevning til tingretten. Stevningen inneholder krav/påstand og begrunnelse for denne.

Tilsvar: Den andre forelder vil få en frist – vanligvis to uker – av retten til å svare på kravene og begrunnelsen for disse. I tilsvaret nedlegger den andre forelderen sitt krav/påstand.

Planmøte: I mange tilfeller vil dommeren kalle advokatene inn til et planmøte forut for det saksforberedende møtet. Her drøftes det hvordan møtet bør foregå. Det er heller ikke uvanlig at den sakkyndige får i oppdrag å prate med begge foreldrene og eventuelt også barna forut for det første saksforberedende møtet. Dette avtales i så tilfelle i planmøtet.

Saksforberedende møte: Et saksforberedende rettsmøte i barnefordelingssaker er ofte første steg i prosessen for å finne frem til hvilken bosteds- og samværsordning som er best for barnet. Det settes som regel av en halv til en hel rettsdag til å gjennomføre et saksforberedende møte. Møtet er mindre formelt enn en hovedforhandling, og det finnes ingen regler for hvordan møtene skal gjennomføres. Det kan være verdt å merke seg at i saksforberedende møter, er fokuset på tiden fremover og hva som er best for barnet her og nå. Historikk og konflikten mellom foreldrene er av mindre betydning (unntak ved alvorlige bekymringer). Dersom det blir lagt opp til prøveordninger og flere saksforberedende møter, vil det være rom for å gå nærmere inn på bekymringer og/eller historikk i denne perioden.

Saksforberedende møte

Innkalling: Begge foreldrene blir innkalt til møtet av retten. Innkallingen inneholder informasjon om tid og sted for møtet.

Formål: Formålet med møtet er å forsøke å komme til enighet om barnefordelingen uten å måtte gå til hovedforhandling (rettssak). Retten vil også vurdere om det er behov for midlertidige avgjørelser om bosted eller samværsordninger for barnet.

Deltakere: I tillegg til foreldrene og deres advokater, vil en dommer være til stede under det saksforberedende møtet. Det er også vanlig at retten har oppnevnt en sakkyndig (for eksempel en psykolog), som deltar under møtet for å gi råd og veiledning til foreldrene og retten.

Samtale: Møtet starter med at dommeren innleder, og introduserer saken og prosessen kort. Ofte går dommeren videre til å stille spørsmål til foreldrene. Dommeren vil forsøke å få en forståelse av situasjonen og hva som er til barnets beste. Når dommeren har avsluttet sine spørsmål, vil advokatene få anledning til å stille spørsmål. Den sakkyndige får også muligheten til å stille spørsmål.

Forhandlinger: Foreldrene og deres advokater får mulighet til å presentere sine synspunkter og forslag til løsninger. Dommeren vil lede forhandlingene og forsøke å finne en løsning som begge parter kan akseptere.

Tidsperspektiv: Det kan gjennomføres flere saksforberedende møter, med en prøveperiode på 2-6 måneder mellom hvert møte, hvor ulike samværsordninger prøves ut. Etter 2-3 møter, vil en dommer vanligvis kreve en endelig enighet (rettsforlik) eller beramme en hovedforhandling. Det forekommer imidlertid stadig vekk saker hvor det gjennomføres flere saksforberedende møter, dersom dommeren finner det hensiktsmessig ift. sakens utvikling og barnets beste. I noen tilfeller hvor det ikke vil være hensiktsmessig med prøveperioder, vil det i mangel på enighet bli berammet hovedforhandling etter kun et møte.

Midlertidige avgjørelser: Hvis foreldrene ikke kommer til enighet, kan dommeren fatte midlertidige avgjørelser om barnefordelingen som skal gjelde frem til et nytt saksforberedende rettsmøte eller hovedforhandlingen. En midlertidig avgjørelse må i utgangspunktet begjæres av en part forut for møtet.

Protokoll: Det som blir avtalt i møtet, blir skrevet ned i en protokoll (rettsbok). Hvis foreldrene kommer til enighet, kan denne avtalen bli inngått som et rettsforlik som kan tvangsgjennomføres.

Videre prosess: Hvis det ikke oppnås enighet vil saken gå videre til hovedforhandling, hvor retten vil avgjøre hva som er best for barnet i en dom.

Agenda for hovedforhandling i tingretten

Hvis det ikke oppnås enighet under det saksforberedende møtet, går saken videre til hovedforhandling. Dette er en formell rettssak hvor begge parter får presentere sine argumenter og bevis for dommeren. Ved en hovedforhandling finnes det regler for den prosessuelle fremgangen i saken.

Innledningsforedrag: Advokatene går igjennom alle dokumentene de mener er relevante for at dommeren skal fatte en opplyst og riktig avgjørelse i saken. Saksøker er alltid først, og saksøkte sist. Dette gjelder gjennom hele forhandlingene. 

Partsforklaringer: Etter at advokatene har gjennomført innledningsforedragene, får partene anledning til å forklare seg. Først stiller deres egen advokat spørsmål, deretter motpartens advokat. Dommer og sakkyndig kan også stille spørsmål til partene.

Vitneforklaringer: Under hovedforhandlingen kan begge parter føre vitner som kan gi relevant informasjon om saken. Dette omhandler først og fremst såkalte faglige vitner, som lærere/barnehage, barnevern, lege, el., men karaktervitner som familie og venner kan også kalles inn.

Sakkyndige vurderinger: Retten oppnevner som oftest en sakkyndig, vanligvis en psykolog, som skal vurdere barnets situasjon og hva som vil være til barnets beste. Den sakkyndige avgir en rapport forut for forhandlingene med sin vurdering. Den sakkyndige følger også hovedforhandlingen, og avgir sin forklaring etter alle de andre bevisene og vitneforklaringene er gjennomført.  

Prosedyre: Begge parter ved deres prosessfullmektiger får mulighet til å holde avsluttende innlegg, hvor de oppsummerer sine synspunkter og argumenter.

Dom: Etter hovedforhandlingen vil dommeren trekke seg tilbake for å vurdere saken og fatte en dom. Dommen kan bestemme foreldreansvar, flytting utenlands, hvor barnet skal bo fast og hvilket samvær barnet skal ha med den andre forelderen. Dommen faller vanligvis senest fire uker etter avsluttede forhandlinger.

Anke: Hvis en av partene er misfornøyd med dommen, kan de anke saken til lagmannsretten. Ankefristen er vanligvis én måned fra dommen ble avsagt.

Lagmannsretten

Behandling av en sak for lagmannsretten, forutsetter at en av partene er uenige med tingrettens dom, og anker et eller flere av spørsmålene videre til lagmannsretten. Videre må saken slippe inn for lagmannsretten.

Prosessen for lagmannsretten er derfor en såkalt «ankeprosess», og har av denne grunn en litt annen fremgangsmåte enn for tingretten. En sak for lagmannsretten behandles som regel med tre fagdommere.

Her er en oversikt over hvordan prosessen for lagmannsretten vanligvis foregår:

Anke: En av partene må anke tingrettens avgjørelse innen ankefristen, som vanligvis er én måned. Anken må være skriftlig og begrunnet.

Forberedelse: Lagmannsretten forbereder saken ved å innhente nødvendige dokumenter fra tingretten og eventuelt be om ytterligere skriftlige innlegg fra partene.

Sakkyndige vurderinger: Hvis det er behov for det, kan lagmannsretten oppnevne den samme som for tingretten, eller en ny sakkyndig, for å vurdere barnets situasjon. Den sakkyndige fra tingretten vil under alle omstendigheter ofte bli innkalt som vitne for lagmannsretten.

Ankeforhandling: Lagmannsretten holder en ankeforhandling, som er en ny rettssak hvor begge parter får presentere sine argumenter og bevis på nytt. Dette inkluderer vitneforklaringer og sakkyndige vurderinger.

Agenda for ankebehandling i lagmannsretten

Innledningsforedrag: Som i tingretten, vil advokatene holde innledningsforedrag, hvor de gjennomgår relevante dokumenter i saken. Ankende parts advokat er først, og motankende part er sist. Slik er det gjennom hele forhandlingen.

Partsforklaringer: Partene gis anledning til å avgi forklaring. Først stiller deres egen advokat spørsmål, deretter motpartens advokat. Dommer og sakkyndig kan også stille spørsmål til partene.

Vitneforklaringer: Begge parter kan føre vitner som kan gi relevant informasjon om saken. Som for tingretten omfatter dette først og fremst faglige vitner, som feks lærere/barnehage, barnevern, lege, el., men karaktervitner som familie og venner, kan også kalles inn.

Prosedyre: Begge parter ved deres prosessfullmektiger får mulighet til å holde avsluttende innlegg, hvor de oppsummerer sine synspunkter og argumenter.

Dom: Etter hovedforhandlingen vil lagmannsretten trekke seg tilbake for å vurdere saken og fatte en dom. Dommen kan bestemme foreldreansvar, flytting utenlands, hvor barnet skal bo fast og hvilket samvær barnet skal ha med den andre forelderen. Hva som bestemmes vil avhenge av hvilket kav som er fremmet for retten. Dommen faller vanligvis fire uker etter avsluttende forhandlinger for lagmannsretten.

Anke til Høyesterett: Hvis en av partene er misfornøyd med lagmannsrettens avgjørelse, kan de forsøke å anke saken til Høyesterett. Høyesterett behandler kun saker som har prinsipiell betydning eller hvor det er andre særlige grunner.

Høyesterett

Høyesterett behandler ikke alle anker. Anken må godkjennes av Høyesteretts ankeutvalg, som vurderer om saken har prinsipiell betydning, eller om det er andre særlige grunner til at Høyesterett bør behandle saken.

Det er tre utfall av en anke til høyeste rett: Anken fremmes (svært sjelden i barnefordelingssaker), anken avvises, eller anken kan bli sendt til en lavere instans (som regel lagmannsretten) for ny behandling.

Særlige ting å merke seg:

Ankefrist for dom fra både tingretten og lagmannsretten har vanligvis 1 måneds (4 ukers) frist. Denne fristen kan bli påvirket av helligdager og ferier, hvor domstolene er stengt (f eks hele juli, vil kunne legge til 4 uker på ankefristen). For å være på den sikre side, kan det være hensiktsmessig å kontakte domstolen for å få oppgitt nøyaktig dato for ankefristen.